Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium er et av Vladimir Lenins mest sentrale verk. Han skrev boka i Zürich i 1916, mens første verdenskrig raste, og den ble utgitt i Russland året etter. Lenin forsøker å forklare imperialismen som noe mer enn stormaktenes aggressive utenrikspolitikk. For ham er den en bestemt fase i kapitalismens utvikling, kjennetegnet av at produksjon og kapital samles hos stadig færre selskaper. Konkurransekapitalismen utvikler seg til monopolkapitalisme, mens banker og industriselskaper knyttes sammen i en mektig finanskapital. Når store kapitalmengder søker nye markeder, råvarer, billig arbeidskraft og høyere avkastning, skjerpes konkurransen mellom statene. Lenin mener derfor at kriger mellom stormaktene ikke først og fremst skyldes dårlig politisk lederskap, men motsetninger i selve det kapitalistiske verdenssystemet. Boka ble skrevet som en forklaring på første verdenskrig, men også som et politisk oppgjør med sosialister som mente at kapitalismen kunne utvikle seg fredelig. Lenin avviser Karl Kautskys forestilling om et stabilt samarbeid mellom stormaktene: Fordi land og selskaper utvikler seg i ulikt tempo, vil kampen om hvordan verden skal fordeles stadig bryte ut på nytt. Imperialismen fikk enorm innflytelse på kommunistiske bevegelser og antikoloniale frigjøringskamper. Den knyttet kolonial undertrykking til kapitalismens økonomiske utvikling og gjorde kampen mellom rike og fattige land til en sentral del av marxistisk teori. Vladimir Iljitsj Uljanov (1870-1924) var en russisk politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker. Han var leder av Russland fra Oktoberrevolusjonen i 1917 til han døde i 1924.
Forfatter: Vladimir Lenin, Ivar Digernes (oversetter)
Forlag: Ny Dag
ISBN: 82-7009-294-0
Format: Heftet
Utgivelsesår: 2001
Opplag: 4
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 140
Tilstand: Pent brukt
