Selvmordet var den boka den franske samfunnsforskeren Emile Durkheim for alvor slo igjennom med. Den har fått en plass blant sosiologiens storverker. Emile Durkheim (1858–1917) er en av dem som har satt sterkest preg på nyere sosiologi og samfunnsforskning. Han var blant de første som hevdet og vedholdende argumenterte for at sosiale fenomener utgjør et selvstendig forskningsområde, ut over rent biologiske og psykiske fenomener. I Selvmordet undersøkes nettopp de sosiale årsaker til selvmord som undersøkes. Ved hjelp av et fyldig statistisk materiale fra mange land om selvmord innen ulike grupper (kvinner, menn, protestanter, katolikker, jøder, gifte/ugifte, enker/enkemenn, fraskilte, eldre/yngre, selvstendig næringsdrivende, offiserer, bønder) finner han frem til flere sammenhenger mellom selvmordshyppighet og samfunnets form for – henholdsvis mangel på – solidaritet. Den stigende selvmordshyppighet innen det moderne samfunn tolkes som en følge av større avstand mellom menneskene og uklart definerte sosiale situasjoner. Durkheim finner bl.a. at de begår lettest selvmord som er uhindret av sosiale forpliktelser og bånd. Dag Østerberg har laget et utvalg av Emile Durkheims omfattende studie og har skrevet en innledning, som ikke bare gir et bilde av Durkheim som forsker og også omtaler senere selvmordsforskning. Han viser også hvordan enkelte av Durkheims påstander kan kaste lys over selvmord i Skandinavia.
Forfatter: Emile Durkheim, Halvor Roll (oversetter), Dag Østerberg (utvalg, innledning)
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
ISBN: 82-05-10862-5
Format: Heftet
Utgivelsesår: 1978
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 214
Tilstand: Pent brukt
