En av de største omveltningene i forrige århundre, var det som brakte arbeiderklassen fram til en noenlunde trygg økonomi, til sosialt ansvar og politisk makt. Men veien som førte dit er bare stykkevis kartlagt. Hvor kom arbeiderne fra til den nye industrien, og hvordan levde de – for bare to-tre mannsaldre siden? Sultet de og frøs, eller hadde de noenlunde rommelige kår? Var de misfornøyde, kanskje opprørske – eller godtok de livets tilskikkelser som utslag av en uforanderlig verdensorden? Bulls bok gjør det klart at «arbeiderklassen» ikke var noe ensartet, grå masse. Det fantes arbeidergrupper som levde så langt ned mot eksistensminimum at selv små uhell drev dem over på fattigkassa. Men det fantes også miljløer der det var normalt at familiert som det var noe tak i, skaffet seg eget hus. Noen steder streiket arbeiderne, og stemte med Venstre eller sosialdemokratene. Andre steder ble arbeidsgiverne godkjent som de naturlige lederne i samfunnet, og enkelte av industristrøkene var faste borger for Høyre. I denne boka finnes det konkrete beskrivelser av en rekke arbeidermiljøer, som riktignok geografisk ligger nær hverandre – sør i Østfold – men som ikke desto mindre var svåært forskjellige. Mest spennende er det likevel å følge forfatteren på leting etter svar på spørsmålet om hvorfor de var så forskjellige. Edvard Bull d.y. (1914-1986) var en norsk historiker og pioner innen sosialhistorie og arbeiderhistorie. På 1930-tallet var han aktiv på venstrefløyen i AUF. Han var medlem av Arbeiderpartiet til 1972, da han sluttet seg til SV.
Forfatter: Edvard Bull
Forlag: Universitetsforlaget
ISBN: N/A
Format: Heftet
Utgivelsesår: 1958
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 411
Tilstand: Pent brukt
