«De troende» er muslimske kvinner og menn som forsøker å finne tilbake til Profetens lære – ren og ubesmittet – i den forvissning at den og bare den kan redde en kaotisk, materialistisk orientert verden. I Iran seiret de over et forhatt regime, i Pakistan grunnla de det som skulle være en idealstat for muslimer, i Malaysia og Indonesia, de siste land som bøyde seg for modernismens forbannelse, ble islam – slik ble i det minste bevegelsen oppfattet av dens egne – en protestbevegelse. Tro, ikke minst tro av «fundamentalistisk» pregning, kan bli en besettelse. V.S. Naipaul blir stadig minnet om det; han blir slått av kraften i denne tro, midt i en sekularisert og materialistisk verden. Samtidig blir han mer og mer overbevist om at islam, endog i sin mest brennende og selvoppofrende form, ikke kan gi svaret på de sosiale og politiske problemer som de troendes samfunn må finne en løsning på. Han møter mange slags muslimer – studenter, kunstnere, bønder og gjetere, akademikere, politikere (merkeligst er kanskje møtet med ayatollah Khalkhali, Khomeinis dommer-bøddel) – og det faller ham stadig vanskeligere å avvise denne erkjennelse: en moderne stat kan ikke styres med Koranen som hovedrettesnor. Gjør man det, må følgene bli katastrofale. Blant de troende er ikke en vitenskapelig studie, det er beretningen om hva én mann – ganske visst en usedvanlig våken og velorientert mann – så og opplevde. Det kan være et massemøte i Teheran der Khomeinis omveltning, for en overfladisk betraktning, kan synes å gå sammen med en marxistisk revolusjon, men slett ikke gjør det; fattige pilegrimer som ligger sovende på moskéens steingulv og venter på underbar helbredelse; gjeterne med sine buskaper på vei nedover fjellsidene i Himalaya; et parodisk rettslokale i Karachi som kunne vært tatt rett ut av Tiggeroperaen; landsbygutter som «leker» arabere i Malaysia, eller en «ustrukturert» landsbyskole på Java hvor undervisningen består i å luke ugress og messe avsnitt fra Koranen. For den som vil forstå det som skjer i den islamske verden i dag, er Naipauls bok ikke til å komme utenom. Vidiadhar Surajprasad Naipaul (1932-2018) var en britisk forfatter av indisk avstamming, født i Trinidad. Han har skrevet en lang rekke noveller og romaner der rotløshet og kulturoppløsning etter kolonialismens sammenbrudd er sentrale motiver. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2001.
Forfatter: V. S. Naipaul, Geir Uthaug (oversetter)
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag / Bokklubben Nye Bøker
ISBN: 82-574-0149-8
Format: Innbundet med smussomslag
Utgivelsesår: 1981
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 535
Tilstand: Navnetrekk, mindre bruksspor
