Herbert Marcuse er blitt kalt «studentopprørets far». Hans store innflytelse og popularitet skyldes i første rekke at han på har klart å samle og integrere i et helhetssyn kritikken mot den hemmingsløse kommersialisering i det moderne samfunn, med dets overflodsproduksjon og sløseri, konsumjag og utbytting av den tredje verden. Og vil man forstå hvorfor opprøret mot disse utvekstene er blitt marxistisk, da skal man studere Herbert Marcuse. Karl Popper er i nesten alle henseender Marcuses diametrale motsetning, og dette gir konfrontasjonen mellom dem dens enestående spenning. Popper er en sentral skikkelse for dem som søker å forstå vår tids filosofiske situasjon. Han er ny-liberalist og forfekter, «det åpne samfunn», med fri debatt og kritikk, slik vi langt på vei har det i de vestlige demokratier i dag. På denne bakgrunn fremtrer han som en av de sterkeste kritikere av marxismen så vel som av nazisme og fascisme. Oppfatningene hos disse to moderne tenkere virker som utfordringer til videreføring og imøtegåelse. Deres filosofi er noe det kan bygges videre på, men også noe som må overskrides eller overvinnes. De konfronteres her med hverandre på en ytterst stimulerende og tankevekkende måte, og magister Hjalmar Hegge har skrevet en orienterende innledning som åpner veien også for lesere som ikke forbinder noen klar oppfatning med navnene Marcuse og Popper.
Forfatter: Herbert Marcuse, Karl Popper, Hjalmar Hegge (innledning), Trond Berg Eriksen (oversetter)
Forlag: Dreyer
ISBN: 82-09-00072-1
Format: Heftet
Utgivelsesår: 1971
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 94
Tilstand: Pent brukt
