Har kirken grunnlag for å fortsette med å presentere Jesus som «sann Gud og sant menneske»? Var Josefs og Marias sønn et naturstridig overmenneske? Var hans virkelighetsoppfatning en definitiv og tidløs sannhetserkjennelse? Var han et etisk ideal? Kan Jesus-fortolkningen «frelse verden»? Disse spørsmålene er emnet for Andreas Edwiens bok. Og svarene han gir bryter radikalt gjennom de teologiske tabuer. Hovedtemaet er dette: Fordi Jesu verdensbilde var feilaktig, er hans lære om Gud og menneske – om store moralske verdier til tross – sterkt preget av en uholdbar dualisme som ikke kan forlikes med en universell etikk. Dette gjør i dag kirkens dogmer til en motsetning mot det etiske grunnlaget for humanisme, demokrati og fred mellom folkene. Kirkens ledende postulater kan også, hevder Edwien, motbevises på historisk grunnlag. Han angriper teologiens siste forsvarskanse: påstandene om at Jesu opptreden ikke kan gis noen kausal begrunnelse og at krondogmet om hans «oppstandelse» ikke lar seg historisk utforske og gjendrive, og påviser at det kirken utgir som Jesu brudd på naturens lover, har sine relativt enkle, religionspsykologiske forklaringer. Dogmet om Jesus blottlegger kirkelærens konflikt med det historiske sannhetskrav og stiller debatten om den historiske Jesus i en ny situasjon. Den kan leses av alle tenkende mennesker og angår særlig sterkt alle kirkemedlemmer. Andreas Edwien (1921-2015) var en norsk idéhistoriker, religionsforsker og forfatter.
Forfatter: Andreas Edwien
Forlag: Pax
ISBN: N/A
Utgivelsesår: 1965
Opplag: 1
Språk: Norsk bokmål
Sideantall: 225
Tilstand: Pent brukt
